Expedition Amundsen – Forberedelser

I morgen går starten på et av verdens hardeste, men også vakreste skirenn, Expedition Amundsen. Rennet følger i polarforsker Roald Amundsen sine fotspor over Hardangervidda og overlater hver og en deltager til seg selv. Rennet som er rundt 100km skiller seg fra vanlige skirenn på flere punkter: Det finnes ingen preparert løype, det er ingen drikkestasjoner og alle deltagerne må trekke en 40 kg tung pulk hele veien fra Haukeliseter til Øvre Eidfjord. Men hvordan forbereder man seg til et slikt løp, eller andre lange skiturer i fjellet? Med erfaring fra løpet i fjor og flere fulldistanse-triatlon har jeg forberedt meg så godt som mulig.

Fra starten i fjor med fantastisk vær! Foto: Kai-Otto Melau

Grunntrening

Å trekke en tung pulk over lang tid krever at utholdenheten er på plass, og dette bygges ikke over natten. Et godt fundament med grunntrening er i mine øyne helt avgjørende for at du skal holde distansen, men også tåle harde treningsøkter i oppkjøringen. Etter Norseman roet jeg ned treningen ganske så vesentlig noen uker før jeg begynte å røre meg igjen. Den første milepælen i oppkjøringen til Expedition Amundsen var for min del rypejakta. Ja, du leste riktig, rypejakta. Å småløpe etter en fuglehund i 6 til 8 timer per dag på fjellet i ulendt terreng er meget god trening. Det tok noen år før jeg faktisk forsto at pulsen er jevnt innenfor langkjøring og i perioder langt, langt over. Gjennom september og oktober var jeg de fleste helgene enten på fjellet eller i skogen, og selv om jeg i liten grad ikledde meg lycra i denne perioden, fikk kroppen godt med stimuli. Parallelt, og etter jakta pleier jeg å sykle til jobb så mye som mulig, og over tid blir det både timer og mil av dette. Ellers legges det inn løpeturer med hunden og skiturer når muligheten for dette byr seg.

Fra en fin treningstur da snøen endelig kom!

Spesifikk trening

Enn så lenge virker kanskje treningen ganske så tradisjonell, men når nyttår er passert endrer treningen seg en del. Å trekke pulk er relativt belastende for hoftene, magen og ryggen, og dette kan ikke simuleres på så mange andre måter enn å dra på noe tungt. Å dra rundt på bildekk er derfor en svært viktig del av treningen i januar og februar. De første turene er alltid litt vonde og blåmerkene man før på hoftekulene vitner om at dette er uvant kost for kroppen. Treningensturene med dekkene er like varierte som all annen trening, og jeg prøver å differensiere øktene så mye som mulig. Rolige turer foregår på skogsbilveier med musikk på øret og harde økter foregår med staver i bratte motbakker. Mange hurtige langkjøringer foregår også på ujevne og smale stier i skogen. Her fester dekkene seg i røtter og steiner, og man må stadig rykke dem løs. Dette er tungt og frustrerende, men det ligner veldig på å trekke pulk i ujevnt terreng der pulken velter eller må dras over sastruger. I slutten av februar føles plutselig ikke dekkene så fryktelig slitsomme og frustrende lenger!

Snøen lot lenge vente på seg. Pulk måtte derfor erstattes med bildekk i lange perioder.

Utstyr og ernæring

I likhet med triatlon er det svært viktig å kjenne utstyret sitt godt! Å kjenne alt utstyret fra primus til telt er helt avgjørende for å få så mye hvile som mulig, samtidig som det er svært viktig for sikkerheten dersom fjellet skulle by på dårlig vær. Å vite hvordan man feilsøker og reparerer enkle feil er også noe som kan hindre unødvendig tidstap underveis i løpet.

Å kunne sette opp teltet under alle forhold kan spare deg mye slit! Foto: Kai-Otto Melau

Under løpet bruker jeg i likhet med mange andre deltagere to par med ski. Et par brede ski (Åsnes Gamme) med helfell for de bratteste motbakkene og et par smale ski (Åsnes Mountain Race) med kortfell eller smøring for majoriteten av løpet. Å trene på noe så enkelt som å bytte ski kan spare mye tid da de må tas av pulken og festes i en fart. Klundrer man unødvendig her flyr minuttene fort!

Ernæring er et punkt som virkelig binder triatlon og lange skirenn sammen. Ernæringsplanen min under for eksempel Norseman og Expedition Amundsen skiller seg ikke all verden, og baserer seg på gode råd fra Robust Prestasjonsveiledning og erfaring på hva jeg tåler. Så lenge jeg går, tar jeg to gel i timen samtidig som jeg drikker sportdrikk fra en Camelback som er under jakken, slik at den ikke fryser. På sjekkpunktene Hallevassbu, Litlos og Viersla spiser jeg en Real turmat per stopp og smelter vann for neste etappes sportsdrikk. Det er mye sukker som skal ned i løpet av døgnet jeg konkurrerer, men strategien er enkel: Alt som inntas av drikke og mat skal gi energi. Å drikke rent vann er derfor lite aktuelt.

Bekledningen på løpet er enkelt, men funksjonelt. I motsetning til triatlon er det her noen flere lag, og det er lite innslag av lycra! Innerst bruker jeg et tynt ullundertøysett fra Skigo, og ytterst har jeg en skallbukse og jakke med hette. Underveis holder dette i massevis da pulken er et varmt og godt «plagg» som får svetten til å sile selv om gradestokken tilsier hutring. I pausene tar jeg umiddelbart på meg en ullgenser under jakken og setter på en stor dunjakke utenpå skalljakken. Ellers bruker jeg vanlige Skistøvler for BC-binding, lange vindvotter med innervott av ull, og vindlue.

GPS med modifisert brystsele fra GoPro.

Sist, men ikke minst kommer GPS. Å gå så nøyaktig som mulig er en suksessfaktor, og for å klare dette må man sjekke kartet hyppig. En enkel løsning på dette kan være å montere GPSen på et GoPro «chesty-feste». På denne måten har du hele tiden oversikt uten å måtte rote den frem fra lommen. For å forlenge batteritiden er Lithium-batterier helt avgjørende da disse takler kulde mye bedre enn normale batterier. Kart og kompass er også essensielt å ha i sekken dersom GPSen skulle svikte underveis.

Sikkerhetsmargin

Uansett hvor godt man er forberedt kan det alltid skje ting man ikke har planlagt. Hardangervidda er fullt av kontraster og man må ta hensyn til snøskred, steinete utforkjøringer og hurtig skiftende vær. Å legge inn en sikkerhetsmargin er derfor svært viktig for å sikre seg selv og ikke minst berolige dem der hjemme.

Jeg krysser fingeren for gode forhold og en fin tur over vidda!

– Kristian

Mer om løpet finner du her.

Utvalgt utstyr:

 

 

Merket med: ,,,

Legg igjen en kommentar