Trollveggen triatlon 2017 – Kristian & Odd Ivar

Sommer i Norge er fantastisk, og ikke minst variert! Kysten byr på bølgeskvulp og båtliv, og fjellet på frisk luft og høye topper. Ønsker du imidlertid å kombinere disse opplevelsene kan du ta turen til Åndalsnes. Tørster du også etter å kjøre en rå konkurranse i samme slengen, melder du deg på Trollveggen triatlon. To av medlemmene i Team Supersport.no gjorde forrige helg nettopp det.

Åndalsnes i Rauma kommune er en liten perle av en plass dersom du er glad i natur og trening. Den lille byen som ligger på havnivå er rammet inn av høye fjell, bratte vegger og en frodig dal. Mange forbinder plassen med klatring, og kanskje spesielt Trollveggen som har vært kjent som Norges svar på El Capitan. Åndalsnes har også fått mye oppmerksomhet etter at den verdenskjente løperen og skimo-utøveren, Kilian Jornet flyttet dit sammen med kjæresten, Emilie Forsberg for noen år siden. I likhet med mange andre har også de blitt forelsket i mulighetene de bratte fjellene gir.

Svømmestarten innrammet av høye fjell, og det imponerende Tindesenteret.

Triatlon fra fjord til fjell

Åndalsnes har også skjønt at triatlon er godt egnet i det bratte terrenget, og for niende gang inviterte de i år til Trollveggen triatlon. Løypa er ekstrem og skiller seg godt fra de fleste andre konkurranser, både i distanse og høydeprofil. Løypa starter med 1200 meter svømming i havnebassenget i Åndalsnes før man sykler 33 km til toppen av Trollstigen, og videre avslutter dagen med 5,7 km løping/klyving opp til Stabbeskaret (toppen av Trollveggen). I løpet av konkurransen klatrer du 1500 meter som tilsvarer omtrent 15 turer opp Oslo plaza.

Småkjølig start på årets løp

Grunnet kaldt vann er arrangøren lenge i tvil om svømmingen skal avholdes som planlagt, og det blir satt en grense på 13 grader dersom det skal svømmes 1200 meter, og ikke kortes ned til 600. En halvtime før start har gradestokken sneket seg over 13, og til noens glede og andres skuffelse blir det full distanse. Det kalde vannet i havnebassenget blir imidlertid fort glemt så fort startskuddet går, og den sedvanlige kampen frem til første bøye går sin vante gang. Jeg kommer meg fort inn i marsjfart, og ser at landslagsutøverne Morten Hansen og Casper Stornes fort får en luke. De to karene ser ut som de har påhengsmotor festet i våtdrakta, og det er lite annet å gjøre enn å prøve å begrense tidstapet.

Skiftesonen gjøres klar før start. Foto: Arrangør

Landslagsgutta drar i fra

Ut av vannet hadde de spreke karene allerede fått en luke på mange minutter og jeg skjønner at det er lite håp om å ta de igjen ved mindre de får tekniske problemer. Fokuset blir derfor flyttet til å ikke la noen ta meg igjen. En finfin oppgave i grunn, tenker jeg for meg selv mens jeg gamper meg innover Romsdalen og prøver å fange så lite vind som mulig. Ved vending ser jeg at Casper har fått en god luke ned til Morten som videre har et lite hav med tid ned til meg. Herregud så godt trent de er, tenker jeg for meg selv idet jeg setter kursen tilbake mot starten av Trollstigen.

Vending under den mektige Trollveggen. Foto: KJETIL SVANEMYR

Bakken opp til andre skiftesone er lang, og blir brattere og brattere etterhvert som man kommer inn i den. De siste kilometerene kommer man inn i hårnålssvinger som er Alpene verdig, og man må manøvrere seg gjennom bobiler, turistbusser og syklister. Utsikten er utrolig, og overdøver nesten følelsen av de melkesyre-sprengte beina som skriker av utmattelse. I det jeg entrer bakken ser jeg Casper i en av de øvre svingene. Jeg slår fast at han neppe får noe selskap før han er i mål, og regner med at han setter ny løyperekord i dag (noe han gjør). Et par svinger til inn i bakken får jeg øye på nestemann, Morten, men her har det skjedd noe! Morten, som har ligget godt foran meg, løper nå med sykkelen sin oppover Trollstigen. I det jeg passerer, spør jeg om han trenger slange, men han rister på hodet og sender meg høflig videre. Han har fått en punktering som ikke lar seg fikse, men å bryte er fortsatt ikke aktuelt. Morten løper derfor rundt 5 av den 33 km lang sykkeletappen. Barbeint. Beinhard type der altså.

Pipende lunger og skjelvende bein

Etter et raskt skifte løper jeg ut av skiftesonen og setter nesen mot Stabbeskaret. Jeg har nå en god luke ned til Morten, og jeg gasser på så mye jeg kan oppover de stupbratte bakkene. Mens lungene piper og jeg forsøker å stable beina så godt jeg kan, møter jeg horder med mennesker som heier. Jeg forsøker så godt jeg kan å takke, og må le litt når jeg for tredje gang får beskjed om at jeg «snart er i mål». Det er fortsatt 4 km igjen og mållinjen er et lite stykke unna.

De frivillige venter på første målgang.

Når det er igjen omtrent 2 km forsvinnet det steinete underlaget og erstattes av et hvitt hav. Det er uvanlig mye snø igjen i fjellet i år, og farten går drastisk opp nå som underlaget jevnes ut. Bak meg hører jeg plutselig heiing fra turistene som nettopp har heiet på meg. Er det mulig, tenker jeg. Har Morten tatt meg igjen? Og ganske så riktig så har maskinen av en utøver tatt et realt magadrag og spist seg innpå oppover ura. Vi blir liggende sammen og lure litt på hverandre før vi blir enige om å dele andreplassen. Casper er det lite å gjøre med, og vi har begge fått et stort hjerte for det sjarmerende triatlonet i Åndalsnes. Akkurat i dag trenger vi ikke å spurte.

Undertegnede og Morten Hansen krysser målstreken.

Sammen tusler vi over målstreken og blir umiddelbart server cola og hjemmebakte boller. Alt er båret opp på dugnad og smaker så uendelig godt mens vi sitter i snøen og oppsummerer dagen. Noen få minutter senere kommer Odd Ivar Solvold i mål til en sjetteplass. Han har nok en gang vist at han er et utholdenhetstalent av de sjeldne, og vi konstaterer med dette at han er og blir Norges sprekeste kokk.

Odd Ivar Solvold krysser mållinjen til en supersterk sjetteplas. Foto: Øyvind Næss

Dette var femte gangen jeg kom til Åndalsnes for å delta i Trollveggen triatlon, og jeg har på ingen måte gått lei. Mange løp blir man kanskje litt mett på etter et par ganger, men den personlige touchen, menneskene og naturen gjør Trollveggen triatlon til et løp av de sjeldne. Neste år er det tiårs-jubileum, og ønsker du en utfordring som fint lar seg kombinere med en aktiv ferie, ville jeg ikke nølt! Følg med i vinter så du ikke går glipp av påmeldingen;-)

Takk til alle frivillige, turister som heiet og primus motor-familen, Merlid!

Pallen under Trollveggen triatlon 2017. Halvannen meter bak er det 1000 meter rett ned. Foto: Øyvind Næss

Spesielt utstyr brukt av Kristian & Odd Ivar.

Trollveggen triatlon stiller litt andre krav enn andre triatlon når det kommer til løpingen. Man må ha med seg en sekk med diverse utstyr, og terrenget krever også at man har gode sko. Odd Ivar valgte en løpesekk fra Camelbak for anledningen og Kristian en Salomon Skin Pro 15 sekk. Begge brukte Altra Superior løpesko med strikklisser. Denne skoen sitter godt på stein og graver seg godt ned i snø og gjørme samtidig som de er lette. Både Odd Ivar og Kristian valgte å svømme med 2XU Race våtdrakt da denne er noe varmere enn toppmodellen. Dersom man ønsker en dedikert drakt for kalde forhold kan vi også anbefale den supervarme 2XU Ignition.

 

 

Merket med: ,,,,,,,,,,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *