Lørdag gikk trollveggen triathlon av stabelen i vakre Åndalsnes, og for fjerde gang hadde jeg gleden av å stå på startstreken i dette unike triathlonet. For det er virkelig unikt. Omgivelsene er fantastiske, og det er veldig få løp i Norge der du starter i havet og ender opp på en 1500-meters topp i løpet av et par timer! Løpet er også arrangert på en utrolig god måte, og som deltager opplever du at det meste er tenkt på fra arrangøren, som virkelig går inn for at du skal få en flott dag.

13661841_10153535693682003_5023258430397398087_o
Speakeren lurer på om undertegnede fryser før start.   Foto: Heidi-Beate Sødahl

 

Lørdag morgen er preget av usikkert vær, og noen minutter før starten går, åpner himlen seg. Temperaturen er imidlertid ikke verre enn at svømmingen blir en god opplevelse for de fleste. 1200 meter er distansen som skal svømmes, og som ventet drar dagens antatt sterkeste mann, Morten Hansen fort fra resten av oss. Ut av vannet får jeg fort beskjed om at jeg ligger rett over fire minutter bak Morten, og jeg skjønner at jeg må tråkke godt til for å ikke tape ytterligere med tid. Inn til vending møter jeg Morten som maler godt på, og idet jeg selv vender får jeg ropt etter meg at avstanden er nokså lik som den var ut fra skiftsonen. Jeg har også fått selskap av Sondre Halden, som på strekket inn til vending har tatt meg igjen etter sterk sykling! Tempoet og watten holdes relativt jevn til vi tar av ved Sogge bru, og retter oss inn mot Isterdalen og trollstigen. Herfra kjenner jeg løypa godt, og kan med skrekkblandet fryd starte på den lange klatringen opp til turistsenteret. Beina føles overraskende bra, og inn i første sving ser jeg at det har blitt en liten luke bakover. Det er noe eget med å sykle i serpentinsvinger, og kjører man dem riktig er det nesten som om man skyter ut av hver sving! Etter en time og syv minutter runder jeg endelig den siste svigen og ser turistsenteret, og skiftesonen foran meg.

13707744_1102945579779512_5442994643495950858_n
Foto: Heidi-Beate Sødahl

Jeg får nok en gang beskjed om at avstanden frem til Morten er den samme, og mens jeg hiver på meg sekk og løpesko tenker jeg at mannen er umulig å ta igjen. Det gjør allikevel ikke så fryktelig mye. Været har gått fra grått til solskinn, og en mengde mennesker har funnet veien opp til turistsenteret for å heie. Med et smil om munnen løper jeg inn på turstien og begynnet på det som må være Norges vakreste, men samtidig tøffeste 5km. 750 høydemeter skal forseres på ca 5,5 km, og er det en ting jeg har lært etter tre gjennomføringer, så er det at det ikke er noe poeng i å åpne for hardt. Den lange bakken forseres best med jevn fart og fullt fokus på hvor man planter beina. Melkesyra melder fort sin ankomst og blir med meg helt til jeg løper ned et lite parti med underlag av snø ca 500 meter før mål. Her ser jeg plutselig Morten, og melkesyre blir brått glemt i det jeg gjør et siste forsøk på å ta igjen mannen som har ledet løpet fra første stund. Magadraget holder imidlertid ikke, og jeg hører fra jubelen foran meg at Morten vinner med trygg margin. Sliten, men fornøyd krysser jeg mållinjen som nummer to, 46 sekunder bak Morten, og tas imot av samboer Marie og hunden vår Ludvig som har gått opp i forveien.

13718629_10154202867095937_7561685350127451253_n
Vanskelig å ikke smile når utsikten ser slik ut!   Foto: Stine Merete

Fornøyd ruller jeg meg over på ryggen og reiser meg opp, og før jeg vet ordet av det har en funksjonær gitt meg en nybakt bolle og en av 250 colaflasker som er blitt båret opp av frivillige i forkant av løpet. Jeg smiler og funderer for meg selv om hele fjelltoppen faktisk er blitt bygget opp på dugnadsbasis fra de frivillige i trollveggen triathlonklubb. Marie, Morten og jeg rusler ned og får oss en god prat før premieutdelingen på kvelden. Arrangøren skuffer heller ikke her, og det deles ut turutstyr, ullklær og ullpledd, en fjellby verdig.

Jeg ser tilbake på helgen og er utrolig fornøyd. Fornøyd med plasseringen, fornøyd med formen i forkant av Norseman og fornøyd med at jeg nok en gang fikk mulighet til å komme tilbake til vakre Åndalsnes. De som kjenner meg begynner sikkert å bli en anelse lei av å høre det, men her kommer det igjen. Trollveggen triathlon er en av disse tingene som er udelt positive, og jeg blir oppriktig glad når jeg tenker på naturen, løypa og de flotte menneskene som står bak det!

Takk til arrangøren med familien Merlid i spissen, og gratulerer til Morten som for tredje gang vinner løpet!

Hvis du vil prøve noe rått og vakkert neste år, er dette noe å melde seg på!

Hilsen Kristian

 

13709969_10153656358120671_1232920587367028056_n
Foto: Line Solberg
Forfatter

Skriv en kommentar